Turforslag: Sportsruten

Nyheter

Turforslag: Sportsruten

– Du kan ikke skrive om en sykkelrute uten å ha prøvd den! Utfordringen var tydelig fra Bergen CK. Vel, jeg som verken har erfaring med landeveissykling eller er glad i fart, kunne ikke annet enn å takke ja. Jeg skulle sykle Gullfjellet rundt.

Av: Ellen Amalie Vold 

Det høljer ned og rushtrafikken begynner å tetne seg til når jeg ankommer Boa Sykler ved Fjøsanger. Her skal jeg møte daglig leder i Bergen CK, Nils Olaf Solberg, som ga meg den tydelige utfordringen. Det er veteranen Einar Nystad, som skal ta meg med rundt Gullfjellet – en tur på 90 kilometer, som passer for trente syklister. Da jeg tok kontakt med sykkelklubben, var det for å få beskrevet en lang rute som passer for sporty syklister. Men, her var det altså bare å forberede seg på langtur.

I motsetning til mange andre syklister startet Einar Nystad (61) sykkelkarrieren så seint som da han hadde fylt 47 år. Siden da har han tilbakelagt 12 000 kilometer under et intenst ritt i Spania (som for øvrig krever dokumentasjon på godkjente turer på 200, 300, 400 og 600 km. samme sesong) og syklet Trondheim – Oslo en rekke ganger. Nå er han ildsjel og coach i Bergen CK, og bruker i gjennomsnittet 10–15 timer på sykkelen i uka. Iveren etter å få med flere på langtur fikk jeg selv merke på kroppen. Einar var så overbevisende at han klarte å overtale meg til å ta utfordringen om å bli med rundt Gullfjellet – til tross for at jeg har minimal sykkelerfaring og en fastgrodd frykt for fart og lange bakker. I ukene før turen holdt jeg riktignok alle muligheter for avlysning åpne, og jeg trodde redningen var kommet da uka før start ble preget av en heftig runde influensa. Men, sånn ble det ikke. Einars positivitet og engasjement smitter, og hans forsikring om at dette skulle bli en hyggelig opplevelse virket atter en gang troverdig nok til at turen ble realisert.

Nydelig utsikt og fine veier
Ruta vår startet ved Boa sykler på Fjøsanger. Her fikk jeg låne en superlett racersykkel som tåler litt røffere terreng enn det en vanlig landeveissykkel gjør. Og det var ikke bare luksussykkel jeg ble utstyrt med. Da den uerfarne syklisten møtte opp uten relativt essensielle ting som sykkelsko, halsvarmer og drikkeflaske, var Boa sykler og Bergen CK et uvurderlig støtteapparat.

Fra Boa sykler går ruta via E39 til Nesttun og deretter Hardangerveien ut til Arna. Denne veien er trafikkert, og ruta bør derfor sykles utenom rushtid. Vi var litt sent ute og trafikken tok seg opp, så vi valgte å «jukse litt» og startet turen i Arna.

Fra Garnes til Trengereid brukte vi det som før var hovedveien, der sykkelforholdene er svært gode og utsikten enda bedre. Vi snirklet oss langs fjellet, med spektakulære scener som burde imponere flere enn en lettrørt østlending. Flate veier med god sikt gir god tid til å bli varm før man kommer til første bakke ved Trengereid. Der kom minnene fra sykkelturene som barn fram, og jeg ga alt i bunnen av bakken for å få fart.  «Det var en ambisiøs start. Jeg lurte på hvor lenge det tempoet kom til å vare», sa Einar, da jeg to minutter senere snirklet meg oppover fjellet og gispet etter luft. Jeg svarte ikke, men første læringspunkt var klart: Gir før du kommer inn i bakken, ta det helt rolig fra start.

Femten minutter senere var vi på toppen av bakken og kunne nyte flotte bakker og slette flater den neste timen. Her ble det også tid for turens første stopp, med påfyll av energibar og ett minutts hvile før vi satte av gårde igjen. «Påfyll er viktig», sa jeg. «Pauser er oppskrytt», lo Einar.

Videre gikk veien langs Trengereidfjorden, som også er et syn for øyet. Den andre tunge bakken kom ved Rødslia på vei opp til Hegglandsalen. Med riktig gir og betraktelig roligere start enn ved første bakke gikk denne helt fint. Beina var ganske tunge da vi kom til Os, men en pølse og cola på en bensinstasjon gjorde susen. Det var en perfekt pit-stop før turens siste strekk fra Os og siste bakke opp Osvegen. På toppen ventet brede sykkelstier og lange nedoverbakker hele veien tilbake til Fjøsanger, som gjorde den siste mila til en fryd.

Fire timer etter start var vi fremme ved Boa sykler igjen. Den ene mer sliten enn den andre, men like fornøyde begge to.

Einar holdt som forventet ord. Turen rundt Gullfjellet er en hyggelig opplevelse gjennom vakker natur, som gir ordentlig mestringsfølelse og slitne bein. Det er nok ikke siste gang østlendingen drar til Vestlandet for å sykle langtur.

Hvem passer turen for?
Er du en dreven syklist med mange lange turer bak deg er dette en snill tur, men for en med lite racersykkelerfaring var dette en utfordring. Det anbefales å være noe trent og å ha relativt god kondisjon for å komme gjennom uten å miste motet (eventuelt å ha med en energiboost av en sykkelcoach).